Endelig, jenter og gutter! Her kommer det en liten oppdatering fra sør. Jeg følte det var på tide å rable noe ned på denne siden, det er jo en stund siden sist. Etter at mesteparten av bloggecrewet har migrert sørpå for sommeren har det vært lite action på nevnte blogg. Dette er nok av den enkle grunn at det kanskje ikke har skjedd så mye sørpå. Været og klimaet her nede egner seg dårlig for knallhard støting, regn og skyhøy luftfuktighet hjelper heller ikke på. Men til tross for denne uutholdelige tilværelsen, så har jeg fått buldret litt. Jeg har til og med leflet litt med tauklatring uten at det gjorde noe varig inntrykk.
Etter et par år i eksil nordpå fikk jeg endelig testet den nye buldringen i Oltedal. Jeg har ikke fått testet den når jeg har vært hjemme tidligere, mest på grunn av det lunefulle været. Men nå fikk jeg sneket meg ut en kjapp tur. Utrolig mye stilige buldre her, på en måte så stiller de tauklatringen litt i skyggen. Mye bratt og tøft. Rogalandsmafiaen har virkelig gjort en god jobb med å finne, pusse og gå disse perlene.
Ellers så har jeg buldret mest i månelandskapet rundt Sirevåg. For den som ikke har vært her, så anbefales dette også til tross for en suboptimal steinkalitet. Steinen her ert bombefast, men jeg hadde glemt hvor skarpt det er! Heldigvis for meg så ble jeg invitert på hytta til Hanne på Tuen som er plassert midt i dette buldreparadiset. Uheldigvis for meg så var det invitert en haug med småbarnsfamilier også. Men dette viste seg til å gå over all forventning, antakelig fordi jeg ble innlosjert på trygg avstand fra disse stressfaktorene. En annen ting som nok reddet meg var at 20 metter fra hytta åpenbarte seg et sinnsykt stilig bulder. Jeg ble ganske gira selv om det var ca. tusen grader i skyggen. Men når Steffen sa at det var et av Yatzys prosjekter, ble jeg selvfølgelig megagira med en gang. De å få muligheten til å snagge en førstebestingning han skjer ikke hver dag. Bulderet kan godt kalles for et renessansebulder, det hadde alt, undercling, tåkrok, hælkrok, horisental jamming, matching, krimping, jugs, og slopere. Det viste seg at bulderet allerede var besteget, men uansett så var det en kul linje. Orginalbestiger brukte sterkemannsbeta for å unngå jammingen og satte det i 7B+, men med 10 vektall i jamming fra Tromsøskolen føler jeg kanskje at det er litt lettere.
Men den største bragden fra denne hytteturen var nok det å få Steffen til å bli gira på buldring. Etter en gjennomgang av buldringens kvaliteter og egeverdi, begynte han å forstå denne krafsingen på småstein. Han fikk seg til og med en mulig førstebestigning, men selvfølgelig var det en linje med visse fjellkvaliteter, et høyt vertikalt jammeriss med dødslanding. Jeg tror Steffen hadde passet bra i Tromsø.
Den legendariske hytta på Tuen
Undertegnede underveis mot toppen
Jeg har visst lært noe etter et par år i Tromsø.
Surferen med en potensiell førstebestigning. foreløpig uten navn og grad
Petxi
