Lite har skjedd på bloggen etter sommerferien, men det betyr ikke at det har vært aktivitet i ura. Flere problemer har blitt oppdaget og pusset, noen er prosjekter og andre har raskt fått en klassikerstatus.

Høstværet har kommet til Tromsø, så det er ikke mye å rapportere fra de seneste ukene, men her er noen bilder fra en av mange fine dager i august.

Den fantastiske utsikten

Jens på Bursdagsbarnet

Caro på Dagen Derpå

Noen sanker bær, andre beta. Jens på Neverlost

Selv om mørkere tider kommer, gir man ikke opp håpet; De virkelige crispy dagene kommer.

Peace Harmony - Bouldering

Reisebrev

Endelig, jenter og gutter! Her kommer det en liten oppdatering fra sør. Jeg følte det var på tide å rable noe ned på denne siden, det er jo en stund siden sist. Etter at mesteparten av bloggecrewet har migrert sørpå for sommeren har det vært lite action på nevnte blogg. Dette er nok av den enkle grunn at det kanskje ikke har skjedd så mye sørpå. Været og klimaet her nede egner seg dårlig for knallhard støting, regn og skyhøy luftfuktighet hjelper heller ikke på. Men til tross for denne uutholdelige tilværelsen, så har jeg fått buldret litt. Jeg har til og med leflet litt med tauklatring uten at det gjorde noe varig inntrykk.

Etter et par år i eksil nordpå fikk jeg endelig testet den nye buldringen i Oltedal. Jeg har ikke fått testet den når jeg har vært hjemme tidligere, mest på grunn av det lunefulle været. Men nå fikk jeg sneket meg ut en kjapp tur. Utrolig mye stilige buldre her, på en måte så stiller de tauklatringen litt i skyggen. Mye bratt og tøft. Rogalandsmafiaen har virkelig gjort en god jobb med å finne, pusse og gå disse perlene.

Ellers så har jeg buldret mest i månelandskapet rundt Sirevåg. For den som ikke har vært her, så anbefales dette også til tross for en suboptimal steinkalitet. Steinen her ert bombefast, men jeg hadde glemt hvor skarpt det er! Heldigvis for meg så ble jeg invitert på hytta til Hanne på Tuen som er plassert midt i dette buldreparadiset. Uheldigvis for meg så var det invitert en haug med småbarnsfamilier også. Men dette viste seg til å gå over all forventning, antakelig fordi jeg ble innlosjert på trygg avstand fra disse stressfaktorene. En annen ting som nok reddet meg var at 20 metter fra hytta åpenbarte seg et sinnsykt stilig bulder. Jeg ble ganske gira selv om det var ca. tusen grader i skyggen. Men når Steffen sa at det var et av Yatzys prosjekter, ble jeg selvfølgelig megagira med en gang. De å få muligheten til å snagge en førstebestingning han skjer ikke hver dag. Bulderet kan godt kalles for et renessansebulder, det hadde alt, undercling, tåkrok, hælkrok, horisental jamming, matching, krimping, jugs, og slopere. Det viste seg at bulderet allerede var besteget, men uansett så var det en kul linje. Orginalbestiger brukte sterkemannsbeta for å unngå jammingen og satte det i 7B+, men med 10 vektall i jamming fra Tromsøskolen føler jeg kanskje at det er litt lettere.

Men den største bragden fra denne hytteturen var nok det å få Steffen til å bli gira på buldring. Etter en gjennomgang av buldringens kvaliteter og egeverdi, begynte han å forstå denne krafsingen på småstein. Han fikk seg til og med en mulig førstebestigning, men selvfølgelig var det en linje med visse fjellkvaliteter, et høyt vertikalt jammeriss med dødslanding. Jeg tror Steffen hadde passet bra i Tromsø.

Den legendariske hytta på Tuen

Undertegnede underveis mot toppen

Jeg har visst lært noe etter et par år i Tromsø.

Surferen med en potensiell førstebestigning. foreløpig uten navn og grad

Petxi

Obskure slopere. Del 1.

Den lokale buldringen i Tromsø foregår stort sett på granitt. Ved klatring på granitt dominerer flak og riss, slopere og pincher sniker seg inn til tider. Men hovedsakelig er det krimping som gjelder hvis man skal buldre hardt. Problemer oppstår da hvis man ikke kan krimpe alle tak man ser uten å pådra seg fingerskader, eller hvis man liker å reise til steder hvor man kan dra nytte av å ha litt sloperstyrke.

Derfor vil obskure sloperbuldre dokumenteres i denne serien. Ikke alle buldrene som vil beskrives her vil være klassikere, på grunn av steintypen vi har å jobbe med må endel av buldrene dessverre være traverser eller eliminasjoner. Alle vil uansett være verdt å jobbe med for de som føler for trening på slappe tak.

Pip-pip:

Pip-pip ligger på fuglereiret. En stein som ligger overfor drømmesteinen inne i skogen ett sted. Det er en opplagt sitstart til venstre, traverser til en stor jug på høyre hvor en interessant uttopping venter. Ca 6B+

Det var altfor varmt til å være utendørs, så bortsett fra pip-pip og Martin som sendte pimp var det lite som ble gjort i dag.

For de som er interessert i sånt så finnes det et hardt prosjekt på fuglereiret, i tillegg til en lett linje som burde pusses av noen.

Gammel vin kan fortsatt smake ok.

Nye buldre! Denne gangen en smule oldschool for de som liker sånt. Selv om ungdommen nåtildags foretrekker spennende fjellbuldring og uberørt mose må noen slå ett slag for bratte og brutale buldre.

Det mye tilskuddet ligger helt til høyre på overhenget hvor man finner "feit og svak". Nesten sit-start (men ikke helt) på to små lister, dynamisk flytt til sloperpinch, etterfulgt av noe klatring og en uttopping. Opplagt topp rett opp, muligens lettere topp til høyre som ikke skal nevnes eller pusses.

Hakket hardere enn "feit og svak", ett sted mellom 7B og 7C. Alle enkeltflytt er gjort, venter på en førstebestiger.

Bilder kommer når vi finner en fotograf som ikke bare tar selvportrett eller studerer egne biceps når vedkommende får et kamera i hånden.

Andre nyheter.

Flere nye buldre er pusset, men ingen er forsøkt eller besteget enda.

Eirik gikk "feit og svak", lett. Hard 7A+ eller soft 7B?

Synnøve eller Hera spiste pussepinnen som ligger under Venus.

Kaffe, masse kaffe.

Litt utenom det vanlige

Godt å se at vi ennå er ett lite steg foran vår egen teknologiske utvikling
www.youtube.com/watch?v=3G30N1E9r3g



Mine neste innlegg kommer til å bli mer tromsøbuldre-relatert, jeg lover.

-PH

Quiz...!

Her er bloggens quizdebut. Det er ikke bare kroppen som må trimmes, her vil vi også teste det som er inne i den hårete utveksten på toppen av denne kroppen.

Hvem er buldreren?

Hvilket bulder og grad?

Og hvem er førstebestiger?

Petter

Rip it to the max

Vi her på ¨du skal buldre mye...¨ har vært så heldige å få tak i et klipp fra den kommende Dosage 6 filmen. Her er en liten smakebit, med ingen ringere en vår egen kjælesvenske Magnus på sin Ticket2Uranus.

Enjoy!

Nye tendenser

Etter å hatt et par fine turer ut i buldreparadiset Ersfjorden siden sist innlegg, er det vel på tide med en ny oppdatering. Fikk påpakning av en ufør førtiåring i Ersfjordbotn at det skjedde for lite på denne bloggen.

For mange klatrere som har vært med i ¨gamet¨ lenge kan buldring virke som en ny og ungdommelig gren innenfor klatresporten. For mange kan denne formen for klatring virke som klatring i sin reneste form. Ikke mer styr med tau, slynger, seler og all annet tjafs.

Her er idealet å komme seg opp en ren linje på et stykk klippe eller helst på en frittstående stein, så effektivt og elegant som mulig. Som så mange andre trender kommer også denne aktiviteten fra utlandet. Frem til i dag så har vi så godt som mulig fulgt denne trenden med stor iver. Men det viser seg at selv denne unge grenen også er i utvikling.

Dette viste seg relativt nylig, da noen sterke buldrere bosatt i Tromsø frigjorde fra seg disse sjaklene og så seg ikke lengre kuet av gjeldende etikk og stil. I stedet for å begrense seg til en stein av gangen, så begynte disse heltene å se på mulighetene mellom steinene. Vi kan godt kalle dette et paradigmeskifte innen klatresporten. Det har på nytt dukket opp en ny gren som på mange måter bygger en bro mellom ung og gammel i klatremiljøet. Fjellbuldring vil være det beste begrepet for å beskrive denne nye trenden. med introduksjonen av nye impulser og trender, trenger man også nye regler og normer. Disse er greie å få på bordet med en gang, for å hindre at ting sklir ut. For det første så gjelder regelen om sporløs ferdsel i denne disiplinen, det vil si at det er ikke lov å tilrettelegge noe for å gjøre en potensiell bestigning mer behagelig. Det er ikke lov til å fjerne mose, lav eller annet bøss. Hvis dette alikevel skulle dukke et behov for pussing, så er dette kun lov å gjøre på ¨led¨. Alt annet vil bryte med gjeldene etikk for området. Antallet klassiske bulder, spesielt i Ersfjorden vil nå bli doblet som følge av denne åpenbaringen. Det har allerede blitt etablert to slike klassikere i Ersfjorden, og det vil bare bli flere.

Ellers har det blitt etablert flere nye buldere i en mer tradisjonell(trangsynt) stil i samme området. Thomas og Eskil pusset frem en flott 6C egg, Frå Jalta til Malta. Jeg tror denne bulderen må ha de snilleste takene i ura.

Magnus pusset og gikk en annen kul egg, en 6A greie som starter til venstre for den ¨new school¨ superklassikeren Uranuspassasjen. Det ligger forresten en annen grei bulder rett ved siden av, tror den kalles Venuspassasjen.

Eskil ¨who's your daddy¨ Selvåg koser seg på den nye klassikeren Bålnissa, dette bulderet representerer en ny tid for klatresporten. Jeg vil tro det er smart av klubben å tenke på å sett i gang tiltak for å kunne håndtere de enorme antallet av klatrere som kommer til å valfarte til Ersfjorden for å prøve seg på denne testpiecen.

(Det er på ingen måte akseptabelt å fjerne mosen som ligge mellom blokkene. Blir denne fjernet vil ikke en aktuell bestigning godkjennes)

Thomas i godt driv på Frå Jalta til Malta

PH på den nye klassiske 6Aen til Magnus

Magnus på vei inn fremtiden med et tidlig forøk på Uranuspassasjen.

¨Times are a changing¨

For dere som syntes det ble litt for mye inntrykk med den nye stilen. Her er et bilde som viser hvordan ting pleide å være.

undertegnede aktiviserer magemusklene på Feit og svak. Fin bulder til å være av den gamle skolen.

Petter

test

Skammens dag

Mandag så ut til å bli den siste dagen på en stund med en kombinasjon av sol og gode buldreforhold. Forventningene for sendings var skyhøye. Thomas, Andreas, PH og undertegnede fant ut at det var best å legge eksamenslesningen på hylla og fokusere på viktigere ting. Planen var klar og målet var Palestiner i nød(megaklassisk overhengende, fingertung og lang 7C). Etter å ha fintunet flyttene og eliminert fulbeta fra forrige session, var optimismen på topp. Etter å ha varmet opp med å gå slutten et par ganger(superfin 6C i seg selv) var det bare å trekke timekortet og begynne på arbeid. For min egen del var dette kanskje ikke så lurt, etter et par forsøk så begynte det å murre litt i underarmen. denne murringen viste seg å være symptomer på tennisalbue, eller som jeg nettopp lærte av internettet ¨wankers cramp¨ på engelsk. Jeg velger å legge skylda på Andreas, som med sin dårlige kapasitet for tiden, menner det er best å bare gå rett på(ansvarsfraskrivelse må ikke undervurderes!).

Til tross for mange iherdige forsøk, så viste Palestineren god motstand. Vi ble lett fintet ut på redpointcruxet, alle mann. Andreas mente han nåde et nytt highpoint ved å tafse på cruxlista i et par mikrosekund lengre enn sist. Dette er vel det nærmeste vi kan komme til progresjon på bulderet denne gangen. For oss andre så var det en generelt dårlig innsats.

Etter dette nederlaget var de duket for et annet bulder. Valget falt på Drømmehagen( 7B, highball). Dette bulderet ligger fantastisk til midt i ersfjordura med en tidenes utsikt. Etter å ha tunet starten litt, var det klart for å teste ut toppen. Når jeg sier toppen, så er det ikke bare bare. Etter å ha vært på bulderet et par ganger, så har jeg ennå ikke funnet ut av det. Toppen kan beskriver som mystisk og kjip, en slags bulkete egg med tak som enten er for dårlige eller peker feil vei. For alt jeg vet så er toppen superlett, men med litt luft under beina så føles det alt annet enn triviell. Hadde dette cruxet vårt nærmere bakken, så kan det kanskje bare være 6A.

Til tross for mange pads og spottere var det utrolig lett å feige ut på toppen. Det var vel egentlig bare Thomas som turde å gi gass på toppen, men dessverre uten ønskede resultater. Vi andre prøvde litt forskjellig beta for å gjøre toppen litt mindre forpliktene, det også uten nevneverdige resultater.

Selv om ingenting ble levert og vi måtte gjøre retrett til Eide Handel for is og baconcrisp var det nok en fin dag i ura. Gleder meg allerede til neste dag fylt meg skuffelser og nederlag.

Andreas prøver Palestinerens redpoincrux, det er vanskelig å ha futt nok i kroppen til å treffe denne høyrehåndslista

PH som vanlig nekter å bruke godkjent beta

Petter begynner på jobb

Thomas beveger seg inn i ukjent territorium på Drømmehagen.

Andreas og Petter spotter i god stil

Velkommen til buldrebloggen vår. Denne bloggen er ment som en slags portal for buldring i Tromsøområdet. Det har i de siste par årene skjedd mye på buldrefronten her i nord og målet med denne bloggen er å vise hva som finnes av buldring, både nye og gamle ting. Vi skal legge ut bilder og muligens filmsnutter av noen av de mange klassiske linjene i området, samt det å formidle god stemmning.